Neptun
Neptun er den åttende planeten fra Solen og den fjerde største i diameter. Neptun er diametralt mindre, men mer massiv enn Uranus.
Fakta om Neptun:
omløp: 4,504,000,000 km (30.06 AU) fra Solen
diameter: 49,532 km (ved ekvator)
masse: 1.0247e26 kg
Neptun er bare blitt besøkt av ett romfartøy, romsonden Voyager 2 den 25. august 1989. Nesten alt vi vet om Neptun stammer fra dette møtet.
Siden Plutos bane er så eksentrisk krysser den lille planeten noen ganger Neptuns bane og legger seg på innsiden. I perioden 1979 til 1999 var Neptun faktisk den planeten som har var lengst vekk fra Solen. I 1999 krysset Pluto igjen banen.
Neptuns sammensetning er antagelig lik Uranus': Ulike typer "is" og stein, omtrent 15% hydrogen og litt helium. I likhet med Uranus, men til forskjell fra Jupiter og Saturn, er det antagelig ikke noen bestemt lagdeling i det indre - den er snarere mer eller mindre jevnt bygget opp. Likevel er det høyst sannsynlig en liten steinkjerne i sentrum (omtrent like massiv som Jorden). Atmosfæren består for det meste av hydrogen og helium spor av metan.
Neptuns blå farge kommer av at det røde i sollyset absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene.
Som en typisk gassplanet har Neptun kraftige vinder i ved ulike breddegrader og store storm-virvler. Neptuns vinder er de kraftigste i solsystemet, opptil 2000 km/t.
Ilikhet med Jupiter og Saturn har Neptun en indre varmekilde - den utstråler dobbelt så mye energi som den mottar fra Sola.
Ringsystem
Neptun har også ringer. Bakkebaserte observasjoner viste svake buer, ikke hele ringer, men Voyager 2 -bildene avslørte komplette ringer med lyse fragmenter. En av ringene viser noen underlige "vridde" strukturer (til høyre).
Som for Uranus og Jupiter er Neptuns ringer svært mørke, men sammensetningen er ellers ukjent.
Neptuns ringer har fått navn. Den ytterste kalles Adams og inneholder tre tydelige buer kalt Liberty, Equality og Fraternity - frihet, likhet og brorskap. Deretter følger en navnløs ring i samme bane som Galatea, fulgt av Le Verrier med sine vedheng kalt Lassell og Arago. Sist kommer den svake, men brede ringen Galle.
Neptuns magnetfelt er, som Uranus', orientert på en merkelig måte, og er sannsynligvis generert av bevegelser i et ledende materiale (antagelig vann) i de midtre lagene av planeten.
Neptun kan være enkel å se med prismekikkert - hvis du vet nøyaktig hvor du skal lete. Et større teleskop er nødvendig for at planeten skal kunne sees som noe mer enn en liten skive.
---- Øystein J. Sanden ----
